Hva læres barn om kjønnsteori? -hentet herfra

Overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020, understreker betydningen av kritisk tenkning. Her fremgår det at skolen skal bidra til at elevene utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning, og handler med etisk bevissthet. Opplæringslovens formålsparagraf (§1-1) slår fast at opplæringen skal fremme "vitskapleg tenkjemåte" og bidra til "allmenndanning". Dette innebærer at elevene skal utvikle evnen til å tenke selvstendig, reflektere og vurdere informasjon kritisk.
Dette kravet ser imidlertid ikke ut til å gjelde for lærebokforfattere i følgende fag, lærebøker og årstrinn:

Naturfag for 3.-4.trinn
"Elvene skal vite at de kan være hva de vil og at det er mange alternativer. .. Elevene skal lære å tenke hvordan det er å føle seg som gutt eller jente, eller ingen av delene eller begge deler." (3.-4-klasse Naturfag, Achehoug. Side 142 - Hva bestemmer om du er gutt eller jente?)
Del 2: Prinsesse Ivar og vennene på fest: Ivar, Randi, Alva og Mamo er fire gode venner. De synes det er fint at alle barn kan få være akkurat slik de selv vil. Ivar vil være prinsesse. Randi er glad i å være prins. Mamo vil bare være Mamo. Hen vil ikke være verken gutt eller jente, men bare seg selv. Hvem vil du være?
Kommentar: De blir knapt seg selv lenger, om de pådyttes slike 'idealer'. Når de forespeiles slike drømmerier som virkelighet, vil evnen til å skjelne mellom dem også svekkes. Det fremstilles som like normalt/vanlig å være noe annet enn sitt biologiske kjønn, som å være det man er.
Anbefalt tilleggslitteratur fra lærerveiledningen: Jacobs Room to Choose, som hevder at barna bør kunne bruke de toaletter de ønsker.

Bilde 1. Hva fagbiologer sier

Samfunnsfag for 4.trinn: Cappelen - Damm
Kapittel 3 "Jeg velger" Karakteren Bom vet ikke om han selv er gutt eller jente. Begrepene identitet og mangfold løftes fram, sammen med Pride-positivt fokus og motsatsen "fordommer". Pride presenteres som uproblematisk, men dersom en elev mener at Pride ikke bør markeres, skal det kreves "saklige argumenter" og diskusjonen må stoppes" så den ikke utvikler seg krenkende for noen elever.
Kommentar: Opplæringslovens krav til at Ingen skal føle seg utestengt, gjelder tydeligvis ikke de som mener annerledes enn Rosa Kompetanse. Det er forlagene selv som har ansvar for kvaliteten i læreverket. Det er ikke lenger noen felles godkjenningsordning for lærebøker.
Kap. 3- Del 2 Identitet og mangfold
Her læres elevene at "Det er ingen feil måte å være deg på. .. Mangfold betyr at alle skal få være som de er, og se ut som de gjør. Der det er mangfold, er det plass til alle.

Bilde 2. Inkludering med begrensninger

Kommentar: Men erfaring viser at dersom meningene dine strir med mangfoldet, så er det plutselig ikke plass til deg lenger.

Faktafeil: Regnbueflagget fra 1978 hadde flere farger enn de nåværende 6. (Endring i 1979.)   Bilde 3. Nr. 2-3 i nedre flaggrad

"Regnbueflagget viser at alle skal få lov til å tilhøre fellesskapet og ha de samme rettighetene." Kommentar: Nylig er det avslørt at Kristne Privatskoler ikke lenger fritt kan undervise hva Bibelen sier, selv om det skal undervise om ulike syn om seksualitet i kristendom. Hvor blir meningsmangfoldet av?
Elevene får høre at: "Det går an å være forelsket i to personer samtidig, .. selv om det ikke er så vanlig."

Kommentar: Hvor i Læreplanen tar de forsvar for Polyamorøse forhold fra? Hvis målet med Pride er å skape et fritt, åpent og raust samfunn som har plass til alle mennesker, burde en kanskje begynne med dem som skiller sak og person. å tolerere dem som mener ikke alt er like bra, kunne være 1.skritt. Opplæringsloven fastslår at alle elever har rett til å trives på skolen og ikke bli ekskludert. I følge § 12-2 skal skolemiljøet fremme inkludering, helse, trivsel og læring. Om noen elever hevder de ikke trives med heising av Pride-flagg, har de rett til å bli hørt, og forvente at skolen skal gjøre noe for å hindre at de føler seg ekskludert.

Arena 5, Samfunnsfag, Kap. 7: Alle er som ingen andre. Forfatter: Guro Sibeko (till. Nestleder i foreningen Fri)
August får to sider for å fortelle hvordan man er "ikke-binær" og hvor viktig det er at folk bruker riktig pronomen om hverandre. Dette er identitetspolitikk av intens og ukritisk karakter. Skoleboka er svært radikal og bytter bort biologi for skeiv teori, og stiller elevene i mange forvirrende situasjoner.
Her orienteres elevene om Juridisk kjønn, at man fritt kan velge hvilket kjønn en vil tilhøre.
Så møter elevene 3 personer med ulik kjønnsidentitet.

Bilde 4. Kjønnsidentitet grunngis ut fra evolusjonsteori

Kommentar: Kjønnsidentitet er det eneste ordet det står strid om, som er nevnt i Læreplanen (1 gang!) Det hindrer ikke lærebokforfattere å skrive om kjønnsmangfold -lenke

Naturfag. 7.klasse. Gyldendal -Refleks 7- kap.4
Her får elevene høre at vi har et mangfold av kjønn, og det før noe 3.kjønn er vedtatt i Stortinget.
Feil påstand: I den digitale utgaven står det flg. feil i første setning i kapittelet om kjønn: "I menneskearten har vi et mangfold av kjønn"
Innholdet driver en form for ideologisk grooming, en propagandaistisk oppbygning til skeiv teori, der starten av kapittelet forteller om dyrearter som kan skifte kjønn eller har to kjønn .
Deretter introduseres et såkalt "tredje kjønn" ved interkjønn som presenteres som et "mellomkjønn", etterfulgt av en komplisert avhandling om hormoner og arvestoffer, avsluttende med at en av hundre personer er interkjønn. Kommentar: Ordet kjønnsmangfold står ikke nevnt i Læreplanen, bare mangfold og kjønn.
Så merker vi oss at vi blir presentert for to former av svar fra Chatgpt på spørsmålet: "Står Ordet kjønnsmangfold i den norske Læreplanen for Grunnskolen?"
Nei, ordet "kjønnsmangfold" forekommer ikke eksplisitt i den norske læreplanen for grunnskolen (Kunnskapsløftet 2020). Imidlertid adresserer læreplanen temaer knyttet til kjønn, identitet og mangfold gjennom ulike kompetansemål i flere fag.

Kommentar: Chatgpt sier om dette: Er interkjønn et "tredje kjønn"?
Nei, det er ikke presist å omtale interkjønn som et "tredje kjønn". De fleste interkjønnpersoner identifiserer seg som enten mann eller kvinne, og mange ønsker ikke å bli plassert i en egen kjønnskategori. å bruke begrepet "tredje kjønn" om interkjønn kan bidra til stigmatisering og misforståelser. Altså vranglære i læreboka.
Elevene spørres om "Hva kan være fordelen med å være både hunn og hann samtidig?"
De får høre at det er emangfold av kjønn blant mennesker: Ang. kjønnsidentitet: kvinne, mann og ikke-binær. En snakker om alle kjønn i stedet for begge kjønn.
"Ingen identitet er feil," hevdes det. Noen er både hunn og hann.
Men at de ikke passer i "den riktige kjønnsrollen" benyttes til å argumentere for at de kanskje er noe annet enn sitt biologiske kjønn. Hva slags logikk gir at for trange kjønnsroller må medføre flere kjønn? Elevene får spørsmål om hvordan noen kan bytte kjønn. De oppmuntres til å finne "tre fakta om organisasjonen Skeiv Ungdom."
De skal søke på nettet om ulike foreninger som kan hjelpe unge mennesker som strever med å finne sin kjønnsidentitet.

Bilde 5. Barna lærer at kjønn sitter i hodet

U-Skolen:
Hva læres ungdom om kjønnsteori?
Overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020, understreker betydningen av kritisk tenkning. Her fremgår det at skolen skal bidra til at elevene utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning, og handler med etisk bevissthet. Opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1) slår fast at opplæringen skal fremme "vitskapleg tenkjemåte" og bidra til "allmenndanning". Dette innebærer at elevene skal utvikle evnen til å tenke selvstendig, reflektere og vurdere informasjon kritisk.
Til tross for dette, møter ungdom feilaktige vitenskapelige fremstillinger, i flg. fag, lærebøker og årstrinn:
Ungdom 'læres' feilaktig i følgende fag:

Samfunnsfag 8.klasse (Arena)
Arena 8 kaller tokjønnsnormen "ideen om at det bare finnes to kjønn" Boka forteller eleven at "kjønnet du er født som, ikke trenger være det du opplever deg som." Deretter sier boka feilaktig, at kjønn kan endres ved å vise til personer som har gjennomgått hormonbehandling og kirurgiske inngrep på kroppen. Det er eks. på en ukritisk formidling (jfr. Oppøving av kritisk sans i Opplæringslovens §1.) der kjønnsidentitet framstilles som det bestemmende for hvilket kjønn du er.
Boka trekker fram enkelttilfeller (aktivister) som har opplevd kroppsendrende medisinske inngrep positivt Boka viser ikke negative konsekvenser dette kan føre til, avdekket i UKOM- og CASS-rapportene. Heller ikke nevner de at FHI er kritisk til kjønnskorrigerende behandling, fordi den mangler vitenskap som peker på at det gir positiv helseeffekt. Heller ikke fler andre som har angret slik behandling de senere årene nevnes. Det er en kritikkverdig fremstilling skoleboka slik gjør.
På lik linje med andre lærebøker om identitet er kjønnsidentitet plassert sentralt, mens biologisk kjønn er plassert perifert! Men Identitet er et større psykologisk og filosofisk spørsmål enn eksempelvis at (biologisk) kjønn og naturopplevelse kan vektes likt for en persons identitet -lenke.
Boka påpeker at det er forbudt å diskriminere noen på bakgrunn av kjønn eller kjønnsidentitet, men ingen kritiske refleksjoner over hva dette får for konsekvenser (biologiske menn i damegarderober, kvinnefengler, kvinneidrett etc.)
At biologiske forskjeller kommer til uttrykk i yrker og interesser er en realitet som norske skolebøker ikke vektlegger.

Bilde 6. Kjønns-identitetspolitikkens konsekvenser

Naturfag 9.klasse
Det uvitenskapelige begrepet "kjønnsidentitet" framstilles som noe alle har, som sitter i hodet, og som alle må forholde seg til og som omdefinerer og tilsidesetter biologi og vitenskap (I strid med Opplæringslovens §1.1). Boka presenterer også uttrykket "født i feil kropp" i forbindelse med kjønnsinkongruens. Hvor blir den kritiske vurderingen av her? Det må være forvirrende for elevene å forholde seg til skeiv teori og biologi i en uvitenskapelig miks, der følelser styrer og biologi må underordne seg kjønnsidentitet. Direkte i motstrid med en sentral intensjon i Kunnskapsløftet (§1.1).
Sosialt kjønn, hva man føler seg som, trekkes feilaktig inn i faget. Intersex beskrives feilaktig som en egen kjønnskategori. Det er en Disorder of Sex Development (DSD). Kvinner og menn har aldri de samme DSD-diagnosene. Alle som har en DSD-diagnose er enten hunn eller hann. F.eks. XXY-kromosomsammensetning er det bare menn som kan få (ekstra X-kromosom) .Likedan med 47,XYY (Jacobs syndrom) -kromosom (ekstra Y-kromosom) en medisinsk betegnelse for variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling, der det er avvik mellom kromosomer, hormoner og/eller kjønnsorganer.
Læremidlene gir ikke lenger én definisjon på hva en kvinne og en mann er! Kjønn kan forstås på ulike måter: Biologisk kjønn er genetisk bestemt, mens kjønnsidentitet sitter i hodet, og handler om hva man følers seg som. Er det mismatch, kalles det kjønnsinkongruens.

Konklusjon: Staten, ved UDIR, burde passe på selv å følge Opplæringsloven i stedet for å dømme andre for diskriminering -lenke

Naturfag 10.klasse -kommer senere.